Av stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, og alle kvinnene på Nordlandsbenken: Margunn Ebbesen, Åsunn Lyngedal, Siv Mossleth, Hanne Dyveke Søttar og Mona Fagerås
Fra første kvinne fikk fast plass på Stortinget til første kvinne fra Nordland fikk fast plass, gikk det 37 år. Likevel var Margith Johanne Munkebye en pionér.
Fast møtende vararepresentant ble hun allerede i 1955. I 1958 da Munkebye fra Arbeiderpartiet ble valgt inn til fast stortingsplass, var det bare ti kvinner på Stortinget. Da hun ga seg, i 1973, var de bare 14 kvinner. Først i løpet av 70-tallet steg kvinneandelen på Stortinget betraktelig.
Stortinget ser nærmere på Munkebyes politiske liv nå, fordi det er 100 år siden første kvinne ble valgt inn til fast stortingsplass. Vi benytter anledningen til å grave i arkivene våre for å få vite og forstå mer om Karen Platou, som var første faste valgte kvinne på Stortinget, og om andre kvinnelige pionérer på Stortinget.
Mange har bidratt til de dyptgripende endringene som gjør at kvinner i Norge i dag kan inneha ethvert politisk verv. For hundre år siden gikk diskusjonen på om kvinner i det hele tatt var skikket til å jobbe med politikk.
Munkebye hadde et bredt politisk interessefelt og satt i både sosialkomiteen, kommunalkomiteen og utenriks- og konstitusjonskomiteen. Hun var også medlem av Europarådet og dets komité for flyktning- og befolkningsspørsmål.
I et av hennes første spørretimespørsmål på Stortinget, i desember 1958, spør hun finansministeren om å vurdere en ordning med ekstra fradrag på ligningen for familier der barna måtte bo borte på hybel for å kunne gå på skole. I en debatt i 1962 om den økonomiske situasjonen for flyttsamer i Finnmark argumenterer Munkebye for at denne gruppa må få forbedret sine forhold, selv de ikke selv står på barrikadene og krever tiltak. Legesituasjonen i utkantene er en gjenganger. Hun tar også ordet for utbygging av hjem for psykisk utviklingshemmede, for spesialskoler, familievernkontorer og for bedre trygdeordninger. Dette er den moderne velferdsstatens framvekst i Norge, og for Munkebye var et sterkt offentlig ansvar viktig.
Munkebye hadde en sterk stilling i hjemfylket, var aktiv i kommunepolitikken i Bodø og medlem i bystyret. Vi ser henne også som Nord-Norge-politiker på Stortinget. Hun tar opp samferdselsspørsmål og at legebåten i Lurøy ligger til land på grunn av ubesatt distriktslegestilling. Flere ganger tar hun opp markedsandelene til sementfabrikken Nordland Portland Cementfabrik i Kjøpsvik. Industriutbygging i nord var en kampsak.
Margith Munkebye tok aktivt del i samtidens store politiske spørsmål. I 1960 behandler Stortinget en egen lov om svangerskapsavbrytelse. Dette saksfeltet hadde inntil da bare vært dekket av straffelovens forbud. Sammen med Aase Lionæs sto Munkebye i front for å inkludere sosiale forhold og kvinnenes egne valg som grunnlag for abort. Hun satt også i den utvidede justiskomiteen som arbeidet med lovsaken, og lot seg ikke bøye vekk fra denne linjen, selv om det innebar å gå mot sin egen regjering. «De fleste kvinner som søker avbrytelse av et svangerskap, vil være fortvilte mennesker, ofte desperate, og det er disse mennesker som i første omgang trenger hjelp,» sa hun fra talerstolen. Sosial nød som indikator for abort hadde vært en langvarig kampsak for arbeiderkvinnene. Imidlertid ble dette nedstemt i 1960. Arvemessige, etiske og medisinske forhold ble juridisk grunnlag for abort i den vedtatte loven den gangen.
Munkebye jobbet for medlemskap i Det Europeiske Økonomiske Fellesskap. Hun slo fast at Nord-Norges interesser må beskyttes både utenfor landsdelens og landets grenser. «Å argumentere med at vår egen innflytelse vil bli så liten er vel i realiteten å benekte selve grunnlaget for demokratiet, der hver eneste stemme teller.» Ja-standpunktet kostet henne til slutt stortingsplassen. «For meg kommer spørsmålet om fred og samarbeid i Europa foran alt annet,» sa hun i et intervju i 1985.
I perioden 2017–2021 er andelen kvinnelige stortingsrepresentanter rekordhøye 41 prosent. 100 år etter valget av Karen Platou er det stortingsvalg igjen, og partiene har aldri nominert flere kvinner på topp.
Mye hardt arbeid ligger bak endringene som har skjedd siden de første kvinnene entret Stortinget, og også i 2021 må vi diskutere både likestilling og hvordan vi på Stortinget best kan representere hele det norske folk.
Margith Munkebye satte tydelige spor etter seg i politikken. «Det var ikke mye jåleri ved henne,» sa stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl i minnetalen over Munkebye i 2000: «På klingende saltværingdialekt entret hun Stortingets talerstol. Etter hvert måtte hennes mannlige kollegaer og statsråder strekke våpen – de begynte å lytte til hva hun sa.»