Gå til hovedinnhold Gå til søk

Hanna Kvanmo (1926-2004)

Hanna Kvanmo ble en av de største politiske personlighetene i sin epoke. Hun hadde en karakter og en kraft som økte respekten for nordlendingen og fikk småkårsfolk til å rette ryggen. I 1985 ble hun kåret til Norges mest beundrede dalevende kvinne. Bare kong Olav var mer beundret, og han var den mest beundrede av dalevende menn i Norge.

Hanna Kvanmo Foto: Arbeiderbevegelsens Arkiv

Interpellasjon til Rana kommunestyres møte 23.mars 2021.

Ordfører.
8.mars var det et innslag på NRK om kvinner i Arendal som tok til orde for å få oppkalt en gate etter Hanna Kvanmo. Dette fordi de syntes at det var for få kvinner som hadde fått oppkalt veier, gater og steder etter seg. Situasjonen er den samme i Rana, det er langt flere menn enn kvinner som har gitt navn til gater, veier og steder.

En rask undersøkelse viser at det er sånn ca.45 gater/veier i Rana som er oppkalt etter menn, kun 5 er oppkalt etter kvinner. Men det var jo her i Rana Hanna Kvanmo bodde den gang hun ble valgt inn som stortingsrepresentant fra Nordland. Det var heim til Rana og sin Bjarne hun pendlet i helgene, de 16 årene hun satt på Stortinget.

Hanna Kvanmo og mannen Bjarne Kvanmo kom til Rana i forbindelse med etableringa av jernverket. Som så mange andre fra nord og sør, nær og fjern fant de veien til Rana for å skape seg en framtid.
I år er det 75 år siden vedtaket om etableringa av Norsk jernverk, og Mo i Rana ble Jernverksbyen.

Da de kom til Rana var Hanna husmor, vasker og småbarnsmor og hun leste samtidig til artium, i seine kveldstimer.

Alt dette mens mannen jobbet skift. Etter en fremragende privatist eksamen ble hun hentet inn som lærer til gymnaset på Mo. Hun ble etterhvert rekruttert til politikken. Inge Myrvoll, den gang 15 år, var en av de som var med på å rekruttere henne. Først til det lokale nivå, og senere ble hun stortingspolitiker fra Nordland. Hun satt på stortinget i 16 år. Hanna Kvanmo ble en av de største politiske personlighetene i sin epoke.

Hun hadde en karakter og en kraft som økte respekten for nordlendingen og fikk småkårsfolk til å rette ryggen, og hun gjorde oss stolt som ranværinger.

I 1985 ble hun kåret til Norges mest beundrede dalevende kvinne. Bare kong Olav var mer beundret, og han var den mest beundrede av dalevende menn i Norge. Hanna slo både Grete Waitz, Gro Harlem Brundtland og Wenche Foss.
Etter stortinget var Hanna medlem av nobelkomiteen fra 1991 til 2002 og i fem av disse årene var hun nestleder.

Hanna hadde en tøff oppvekst og ungdomstid under krigen, i Harstad. Som vi vet fikk hun en betinget dom etter å ha gjort tjeneste for Røde Kors i Tyskland på slutten av 2.verdenskrig. I boken «dommen» gir hun en usminket framstilling av sin barndom og ungdom og om hvordan hun ulykksalig havnet i Tyskland i sin drøm om å bli sykepleier og hjelpe lidende mennesker.

Hanna og Bjarne kom til Rana under den store industrireisningen som skjedde her i kommunen vår på 50 tallet.

Vi står nå foran en periode som kan minne om denne tiden. Vi kan regne med en god del tilflytting og mye vil skje, vi er igjen i støpeskjea, en ny runde i «smeltedigelen». Men vi må ikke glemme fortiden. Vi har mye å lære av Hanna Kvanmos historie. Hennes innsats for å skaffe seg utdanning, står det respekt av. Hun hadde så klar tale, ingen trengte å lure på hva hun mente. Det var kanskje derfor hun var så høyt elsket og respektert i ulike politiske leire?

Hannas historie kan inspirer oss også i dag. Vi skylder de unge å ta vare på og formidle vår historie. Og Hanna er en del av vår industrihistorie i Rana, og den politiske historien i Nordland og Norge. Hun er også en representant for de kvinnene som reiste seg på 70-tallet og kjempet gjennom viktige krav fra kvinnebevegelsen, abortkampen kan nevnes.

I år (2021) ville Hanna fylt 95 år. Til sommeren er det 16 år siden hun døde.

Vi i SV mener at Hanna bør hedres med en sentral plass, et torg, en park eller gate i byen. Kanskje kunne dette være et sted ved Rana Ungdomsskole, tidligere Rana Gymnas? Her finner vi også de nye studenthyblene, og dermed er dette en sentral plass for unge mennesker. Men vi er ikke fastlåst til et bestemt sted. Her tenker vi at det må være en dialog om hvor det mest passende stedet er.
På dette stedet bør det, på sikt, settes opp en byste eller liknende av Hanna Kvanmo.

Ordfører.
Ser ordføreren viktigheten av å formidle vår lokale og nasjonale politisk historie, og at dette kan gjøres bl.a ved å gi Hanna Kvanmos navn til en sentral gate, park eller torg i byen?

Forslag:
Kommunestyret ber om en sak som tar sikte på å få oppkalt en plass; park, torg eller gate etter Hanna Kvanmo. Videre at det gjøres en vurdering av å reise en byste av Hanna Kvanmo på dette stedet.

Rana SV
Hilde Rønningsen.